Dyr på et geografisk kart

Ethvert geografisk kart, spesielt i stor skala, er "bebodd" av alle slags dyr, fisk, fugler, reptiler, bløtdyr, insekter.

For den første, mest generelle bekjennelsen med dette fenomenet er det imidlertid ikke engang nødvendig å brette ut kartet.

Det er nok bare å se nærmere på å huske den kjente bakken i nærheten av bostedet ditt, en kløft, en bekk, en landsby, en innsjø, og det vil sikkert være minst ett "dyr" blant navnene deres.

Nesten i alle administrative regioner, for ikke å nevne en region eller et territorium, er det landsbyene Zaitsevo og Volkovo, Zhabino og Losevo, Shmelevo og Solov'i; Sokolov- eller Voronya-fjellene; innsjøer Bobrovoe eller Shchuchye; elver Lebyazhya eller Uzhikha. Slike stedsnavn har blitt kjent.

I historiske dokumenter er det ikke så mange (i sammenligning med den totale massen, selvfølgelig) nøyaktig faste på tidspunktet for fødselen av toponymer: hvem navngitt og når, av hvilken grunn, grunn, anledning. Derfor forblir analogimetoden den mest pålitelige assistenten til forskeren. Samtidig avklares mulige opprinnelsesveier for dette eller det geografiske navnet.

Stedsnavn som Bobrovoe, Lebyazhye, Selezen, Vydrino, Zmeino, Volchye, Yastrebovo, Rakino, Somino, Lunevo, Ukleikino, Sorochino (alt dette er navnene på innsjøer i Pskov-regionen) blir ganske enkelt forklart. For eksempel kom våre fjerne forfedre til reservoaret og ble overrasket over overflod av svaner på det, så de kalte det Lebyazhy. I en annen innsjø ble kreps funnet i en ekstraordinær mengde - hva kunne han være, hvis ikke Rakin? Navnet kan også bli påvirket av et tilfeldig funn ikke langt fra kysten av en ulvehule, eller en bjørnehule.

Nettopp disse betraktningene ble ledet av de første bosetterne, på 900-tallet, som startet utviklingen av det tidligere ubebodde Island. Vi lærer om dette fra islandske sagaer:

Der skjærer en liten bukt inn i kysten i nærheten. De så mange ender i den og kalte den An-dakil (Duck Bay), og elven som rant ut i havet der - Andakilsa (Duck Bay river);

... de dro til et lite odde og drepte flere svaner der. Denne kappen fikk navnet Alftanes (Swan Cape);

Ikke langt fra kysten var det øyer der hval ble funnet. De fikk navnet Khvalseyar (Hvaløyene).

Og her er det vi leser i boka til den berømte forskeren i Sentral-Asia G. E. Grumm-Grzhimailo "Beskrivelse av reisen til Vest-Kina":

“... Vi, etter å ha krysset en lav ås, som her fungerer som en fortsettelse av Tyuge-tau-åsen, og trukket inn i dalen i meridional retning, nådde snart en nøkkel som ikke hadde noe navn ennå, og derfor ble kalt av Rakhmet Urus-kiik-urdy-bulak, som betyr nøkkelen som russerne slo kiiks på, det vil si jay-early, v. Motivet for dette navnet var følgende omstendigheter.

Vi hadde knapt hatt tid til å ordne oss på stedet vi hadde valgt for bivakk, da Komarov la merke til en flokk gaseller som tok seg til vannet. Et skudd fulgte, og en av de siste ble offer for hans overdrevne godtroende overfor mennesket, og om kvelden klarte jeg også å drepe den andre mannlige antilopen her. "

Det er vanskeligere med navnene på bosetningene. Landsbyen Volkovo kan for eksempel få navnet sitt ikke nødvendigvis på grunn av overflod av rovdyr i de omkringliggende skogene, men også ved navnet på den første bosetteren - Volk, og ved navnet på grunneieren - Volkov.

Nøye oppmerksomhet mot toponymi kan noen ganger være til nytte for forskere. Så, toponymer av bassenget
Bolshoi Kas-elvene i Øst-Sibir - Bobrovoe-innsjøen, Bobrovaya-elven, Bobrovoe-landsbyen - har hjulpet i vår tid å finne det beste stedet for en beverreservat. Bare noen få av de gamle timere kunne huske at det en gang bodde et verdifullt pelsdyr i dette området.Faktisk, ifølge statistikk ble den siste beveren fanget her i forrige århundre. Rovjakt førte til fullstendig utryddelse av beverkolonier, hvis eksistens utvilsomt ble bevist av karakteristiske stedsnavn. Og dette betyr at det på elvene som renner ut i Bolshoi Kas, har det lenge vært spesielt gunstige forhold for et verdifullt dyrs liv ... Nå i Bolshekasiysky-reservatet er det mange avkom fra de første familiene til migrerende bevere, bare hentet hit for to tiår siden.

For øvrig ankom fluffy nye bosettere til Sibir, fra Hviterussland og Voronezh-regionen: det var der det i begynnelsen av dette århundret fortsatt var individuelle eksemplarer av beveren, slått ut overalt, og de første beverreservatene i landet opprettet etter revolusjonen. Hviterusslands toponymi har til i dag bevart minnet om den tidligere overflod av det nådeløst utryddede dyret: Beaver, Bobrik, Bobrovitskoe - mange landsbyer, elver, innsjøer bærer disse og lignende navn. Bobru skylder også navnet til den store byen Bobruisk.

"Animal" toponymer er generelt ikke uvanlige blant bosetninger, som tildeles rangeringen av en by. Fra 1. juli 1968 finner vi blant dem i Russland: Volchansk og Voronezh, Gusev og Gusinoozersk, Gus-Khrustalny og Ershov, Zhukovka, Zmeinogorsk, Kozelsk, Kozlovka, Kotovo, Lebedyan, Medvezhyegorsk, Oryol, Olenegorsk, Os Osu,, Petushki, Rybinsk, Rybnoe, Rybno-Slobodsky, Sokolniki, Shchuchye.

Ofte går navnene på byene våre tilbake til mer eldgamle naturlige stedsnavn: Voronezh (står ved Voronezh-elven, den venstre sideelven til Don), Orel (Orlik-elven som strømmer inn i Oka ble kalt Orel til 1784), Gusinoozersk, Olenegorsk, Gus-Khrustalny (fra Gus-elven; den andre delen av navnet er knyttet til byggingen av en krystallfabrikk på midten av 1700-tallet). Imidlertid har Lviv, en by i Vest-Ukraina, som først ble nevnt i kronikken under 1256, ingen direkte tilknytning til kongen av dyr - det var ingen "løve" naturlige stedsnavn her. Gåten løses enkelt: Galicia-Volyn-prinsen Daniil Romanovich som grunnla byen ga ham navnet sønnen Leo.

Det er helt naturlig at det er mye vanskeligere å dechiffrere fremmedspråkstoponymer.

Det er Bolshaya Okhta og Malaya Okhta i Leningrad. Begge disse stedsnavnene er knyttet til navnet på elven som strømmer ut i Neva - Okhta. Men hva betyr dette ordet i seg selv? Det finnes forskjellige versjoner. En av dem - navnet ble gitt til elven av folket i den estiske stammen Chud, som bodde på territoriet til den moderne Leningrad-regionen. "Okht" er eldgammel estisk "bjørn", derfor er den eksakte betydningen av navnet på elven Medvezhya.

Kottas - folket som en gang bebod Sør-Sibir - har lenge opphørt å eksistere, men Kotta "Wolf River" fortsetter å leve i stedsnavnene på elven og byen Barnaul.

Krimbyen Balaklava er veldig eldgammel, og det nåværende navnet ble gitt til den av tyrkerne som grep byen i 1475 og betyr "Fiskenes rede" i oversettelse.

Et annet Krim-toponym var av "fisk" opprinnelse. Vi snakker om forgjengeren til moderne Kerch - den gamle byen Panticapaeum, grunnlagt i det 6. århundre f.Kr. Den iranske versjonen av navnet regnes som den mest sannsynlige: panti - kara, det vil si "fiskemåte". Faktisk var Kerch-stredet, ikke bare nå, men siden antikken, kjent for overflod av fisk, i eldgamle tider ble de dyreste variantene av det til og med eksportert herfra.

En annen gresk koloniby på Krim-området - Mirmekiy (Anthill) hadde et nysgjerrig navn.

Det er ingen enighet blant forskere om andre stedsnavn den dag i dag. Navnet på Moskva-elven, for eksempel, som har gått til hovedstaden i vårt moderland, blir forklart av Mari "maska ​​ava" (bjørn) og Komi "mos (k) va" (ku vann). Det finnes andre versjoner, men det er uklart hvilken som skal foretrekkes.

Stedsnavn er ikke alltid enkle i form, entydige; noen av dem kan spre seg som et stort tre.Alle som har lest notatene til John Tenner "Tretti år blant indianerne" vil sannsynligvis huske beskrivelsen av det steinete området som folket i Ojibway-stammen kalte Ke-nyu-kau-neshe-wai-byant ("Hvor de slipper gråørn "). Man kan bare gjette at dette sofistikerte navnet er knyttet til en eller annen legende om indianerne.

Omfattende, romslighet er generelt karakteristisk for indiske toponymer. I det moderne Mexico finner vi slike geografiske navn på språkene til Maya, Nahua, Zapotecs og andre (det er opptil 125 indiske språk og dialekter i dette landet!): "Snake hvilested", "Badger vanning sted "," Elven som kolibrier lever langs "," På ravneberget "," Stor slange "," Fjell av maur "," Blant uglene "," I slangenes hus "," På fjellet av mygg "," Nær vannet, der det er fluer "osv. Det antas at et av verdens lengste stedsnavn har en innsjø i Massachusetts (USA). Den består av 44 bokstaver og betyr i oversettelse bokstavelig talt følgende: "Du fisker på din side, vi fisker på vår side, ingen fisker i midten."

På et geografisk kart kan vi enkelt finne byer hvis navn kommer fra navnene på dyr.

Navnet på det store industrisenteret i USA, Buffalo, er et ekko av den tiden da millioner av flokker med bison beitet på stedet for den nåværende byen og i hele distriktet: den tyske Buffel betyr "bison", "bøffel" ".

Oxford (England), kjent for sitt universitet for de gamle vinklene, var bare "Cow ford". I gamle dager ble dette stedet brukt til å kjøre storfe over fordet til Cherwell River.

Tusenvis av kilometer fra hverandre er byene Stuttgart (Tyskland) og Isfahan (Iran). Men hvis du oversetter navnene deres til russisk, vil de vise seg å være navnebrødre: "Horse farm", "Horse yard".

Melitopol, en by i Ukraina, kalte det på sin tid på gresk måte - "Bee City", eller "City of Bees".

Byen Tigre (eller på annen måte Rio Tigre), det argentinske Venezia, kjent for sine femten roklubber, og to store oljeregioner i Venezuela, El Tigre og El Tigrito (Tigrenok), er oppkalt etter det stripete rovdyret, jungelens tordenvær .

Det imperialistiske Japan begynte krigen mot USA med et piratangrep på havnen i Pearl Harbor, oversatt fra engelsk betyr dette navnet "Pearl Harbor".

Hovedstaden i Sudan, Khartoum, står ved sammenløpet av den hvite og blå Nilen, og pilformen ligner bemerkelsesverdig stammen til en elefant. På arabisk betyr "Khartoum" "bagasjerom".

Men eksperter skiller seg fra opprinnelsen til navnet til hovedbyen i den afrikanske staten Uganda. Noen mener at Kampala er direkte relatert til "impala" (antilope), mens andre hever dette navnet til ordet "empala", som betyr "leopard" på det eldgamle språket til Basoga-folket.

Navnet på hovedstaden til et annet afrikansk land - Mauritania - høres blomstrende ut i oversettelse: Nouakchott betyr "Kingdom of seashells". Hovedstaden ble bygget ganske nylig (den første steinen ble lagt i mars 1958), og vi må hylle oppfinnsomheten og vitsen til forfatterne av det unge toponymet: alle gårdsplasser og mange gater er bokstavelig talt strødd med skjell i Nouakchott. I en by på 50000 tjener de som en naturlig erstatning for asfalt eller betong, som dekker kvikksand.

På våpenskjoldet til hovedstaden i Republikken Mali - Bamako, som ligger ved bredden av Niger-elven, er det ikke tilfeldig at bildene av tre krokodiller er plassert: selve hovedstaden heter i oversettelse som "City on the Crocodile River" (bamba - crocodile, "o - river).

Like viktig er bjørnen på den nåværende emmen (blem av byen Bern - hovedstaden i Sveits. Ifølge legenden ble byen grunnlagt i 1191 av hertug Berthold, etter å ha drept en bjørn akkurat på dette stedet. Hertugen ga navnet til den fremtidige byen - Bern (Vage - bjørn).

Her er noen flere eksempler: Buzuluk betyr "kalvekjøtt", Vorkuta - "bjørn", Konotop - fra "hest", Bugulma og Buguruslan - fra "okse", Alupka - "rev" (Sovjetunionen); Brindisi - fra "hjort" (Italia); Fuenteovejuna - "Sauens vår" (Spania); Sialkot - "stedet for sjakaler" (Pakistan); Ivry - fra "villsvin, villsvin" (Frankrike); Mysore - "stedet for bøfler" (India); Cheyenne - "slange", Chicago - "skunk" (USA).

Mange bukter, sund, øyer og hele øygrupper bærer navnene til forskjellige representanter for dyreriket.

Azorene, som ligger utenfor den nordvestlige kysten av Afrika, ble i middelalderen kalt Avian av araberne.Etter å ha gjenoppdaget disse øde øyene i 1431, konkretiserte portugiserne navnet - siden da har øygruppen blitt kalt "Hawk" (asor - på portugisisk "hawk"). De portugisiske sjømennene var mest imponert over den enestående mengden hauk på øyene.

Andre sjøfolk - de spanske - betraktet store hunder av den lokale rasen (canis - latin for "hund") som den største attraksjonen på Kanariøyene.

Nesten like langt fra Skottland og Island er Færøyene ("Sau" i oversettelse) øyene, som skylder sauene deres til sauer som er brakt hit av skotske eremittmunker.

Hvis hunder og hauker ikke blir ignorert

Grumblerne er oppdagerne av nye land, hva kan vi da si om miraklet på Galapagosøyene - en stor elefantskilpadde (galapago på spansk)! Dimensjonene på karapaciteten er omtrent en centimeter lang og 60 centimeter høy. Noen av gigantene når en enorm vekt - 400 kilo!

Spanjolene oppdaget øyene på 1600-tallet, og elefantskilpadder streifet der på den tiden i utallige flokker. Senere brukte hvalfangere og pirater dem villig som lett tilgjengelig og praktisk talt ikke-forgjengelig mat. Hundrevis av skilpadder ble kastet i skipets lasterom. Hardføre dyr kunne eksistere uten mat og drikke i opptil et år eller enda mer, og hele denne tiden hadde ikke sjømennene en fersk og velsmakende skilpadde på menyen. Til slutt var disse fantastiske dyrene, personlige observasjoner som den store Darwin brukte for å underbygge teorien om artenes opprinnelse, på randen til utryddelse. Først i 1965 erklærte regjeringen i Ecuador (øyene tilhører dette landet) presset fra verdens opinionen, at Galapagos var en nasjonalpark, det vil si et naturreservat.

En hauk, en hund, en sau, en skilpadde - dette er på ingen måte en komplett liste, vi vil også nevne en elefant (Elephant Island in the Bombay Bay), en manet (Iturup er en av Kuriløyene), villsvin (Nassi Dumbo - så den lokale befolkningen kaller Madagaskar), en bever (Bobrovy Island i Beringhavet), kenguruer (Kangaroo Island utenfor kysten av Australia), flygende hunder (Kapandina, nær Zanzibar), lemurer (Nosy Komba, nær Madagaskar ), kaaiman (Caymanøyene i Vestindia) og mange andre navn på mindre og mindre øyer berømte.

Hvorfor er det øyer, hele land har navn knyttet til navn på dyr.

Et av disse landene er Singapore - i oversettelse fra sanskrit "Lion City". Et byland er bare en tilsynelatende absurditet, fordi denne staten er dverg, den består i hovedsak av en by i Singapore. Det er bemerkelsesverdig at bildet av en løve som ruver seg på bytårnet fremdeles er emblemet til Singapore.

Navnet på den mellomamerikanske republikken Panama kan virke enda merkeligere i oversettelsen: "Et sted der fisk blir godt fanget." Det bør avklares her at selv om denne republikken er uforlignelig mer omfattende enn Singapore, kalles den på samme måte av hovedstaden, byen Panama. Og byen arvet navnet fra den eponyme indiske landsbyen.

Interessant nok kan en av de største fønikiske byene, Sidon ("Fishing Place"), med rette betraktes som navnebroren til Panama: fiske spilte en viktig rolle i fønikerne.

Men tilbake til land og stater. Ordet "Uruguay" (fra navnet på elven med samme navn) på Charrua-språket betydde enten "River of colourful birds" eller "River of snails". Akk, det er ikke lenger mulig å verifisere nøyaktigheten av oversettelsen, og kolonialistene må klandres for dette: den indiske stammen Charrua ble fullstendig utryddet ...

Også langs elven fikk den afrikanske staten Kamerun navnet. De første europeerne som besøkte dette territoriet i Afrika, var sjømennene til den portugisiske ekspedisjonen Lopo Gonzales (1400-tallet). De fant et stort antall reker (camaroes på portugisisk) ved munningen av elven Vuri og ga den navnet på dette krepsdyret. Senere begynte europeerne å kalle hele kysten for "rekerelven" - Kamerun.

Albanere kaller landet sitt Shqiperi (fra shqipe - ørn).Antagelig er navnet på den afrikanske staten Republikken Mali basert på et ord fra Mandingo-språket mali, som betyr "flodhest".

Serra Lean (løvefjellene) - slik kalte den portugisiske Pedro di Sintra, som landet her i 1462, en av delene av vestkysten av Afrika: omrissene av de lokale fjellene virket som en kongelig profil av en løve . Denne optiske illusjonen skylder navnet sitt til dagens Republikken Sierra Leone (den spanske versjonen av den portugisiske "Serra Lean").

Etter å ha oppdaget et nytt land for seg selv - den iberiske halvøya, ga fønikerne det navnet "I-Shapan", som betyr "Daman Island". To vrangforestillinger samtidig. For det første ikke en øy, men en halvøy. For det andre forvirret fønikerne de spanske villkaninene med hyraxene, velkjent for dem - de minste hovdyrene, men i utseende, veldig lik hare og kaniner. På latin ble dette fønikiske navnet forvandlet til "Hispania", og på russisk - til "Spania".

Inntil nå snakket Shor om de moderne "dyr" -navnene til land og stater. Det er logisk å anta at jo lenger inn i dybden av århundrene, jo flere slike navn burde være. Historiske data kan tjene som bekreftelse.

Fremveksten av statsskap i Egypt dateres tilbake til slutten av 4. årtusen f.Kr. Det var da over førti små riker dukket opp i Nildalen, som ofte ble kalt med navnet på skytsguden (i form av et dyr): "Hare-regionen", "White Antelope-regionen" osv. Dessuten eldgamle politiske splittelser var så stabile at mye senere fortsatte disse kongedømmene i form av regioner ("nomes" på gresk) å være en del av det forente Egypt.

Rester av totemisme kan tydelig spores i det sosio-politiske livet til de gamle folket i Andes-regionen, som okkuperte områdene i dagens Peru og Colombia. I Inka-staten bar samfunnene navnene på dyr: Pumamarca (Puma-samfunn), Condor-mark (Condor-samfunn), Huamanmarka (Hawk-samfunn), etc.

Det eldgamle navnet Laos var Lansan - "Land med millioner av elefanter."

Mange har hørt om Arcadia, en gammel gresk stat som ligger i den sentrale delen av Peloponnes. Dette er "feilen" i denne litterære tradisjonen som dateres tilbake til 1600-tallet, hvoretter Arcadia ble fremstilt som et land der bønder og gjeter levde lykkelig og uforsiktig. Dette forklarer den velkjente fangstuttrykket "Arcadian idyll".

Ordet "Arcadia" viser seg faktisk å være den samme roten som "Arktis" (se kapittelet "De eldste innbyggerne i rommet"), og betyr oversatt fra gresk "Bears Country". Kan det være tvil om at navnet karakteriserte dette fjelllandet mye mer pålitelig enn den påfølgende tilfeldige litterære tradisjonen.

"Serika" - "Silkefolkets land" - slik kalte grekerne og romerne Kina i eldgamle tider.

Den legendariske fugleføniksen, som brente seg selv tusen år senere, for deretter å bli gjenfødt fra asken, skylder navnet sitt på den syriske kysten, kjent fra historien som Fønikia (mer korrekt - fønikisk). Ifølge legenden var det her foryngelsen av feniksfuglen fant sted.

På 1400-tallet var det på territoriet til det moderne Aserbajdsjan, Armenia, Irak og Vest-Iran to statlige foreninger av nomadestammer - tyrkerne. Disse statene ble kalt Kara-Koyunlu ("Black ram") og Ak-Koyunlu ("White ram") - ifølge de tilsvarende bildene på bannerne. I 1467-1468 beseiret "White Sheep" "Black Sheep" og ble den eneste mesteren i alle ovennevnte territorier.

Og til slutt, om de såkalte "hestebreddene" i Atlanterhavet. Dette er den 30. breddegrad på den nordlige halvkule. Ro hersker på disse breddegradene. Etter oppdagelsen av Amerika ble hester importert til den nye verden i stort antall. Når vi kom inn på 30. breddegrad, frøs ofte seilbåter i havet i lang tid på grunn av rolig vær. Og hester, etterlatt uten mat og ferskvann, døde i masser, 4 og de måtte kastes ut for å bli spist av haier.Det var fra den tiden at navnet "hestebredder" ble løst i maritim bruk.

Krasnopevtsev V.P. - Måker på en sokkel

Lignende publikasjoner

Hamadrils: lyder, ansiktsuttrykk, bevegelser

I takknemlighet

Orden av elefanten og andre "dyre" regalia